Av Jørgen Larsson
Hvilke forventninger hadde du før du kom hit?
- Jeg visste at jeg ønsket å gjøre høykvalitetsopptak utenom det vanlige, så
jeg tok med meg alt jeg fysisk kunne få med ut i feltet. Jeg kikket på Internett
på forhånd og visste derfor at jeg kunne forvente mye “vær” – mengder av vind
og vann. Mine vannopptak har overgått mine forhåpninger.
- På den andre siden ble jeg skuffet over “sleppet” (slippet av kyr og sauer)
i går. Jeg har sett dette på engelske tv-program med den lyden og dynamikken som
kommer av tunge dyr “dansende” over våt torv. Jeg forventet ikke å kunne spille
inn akkurat det, og visste at enhver mulighet til å kunne gjøre nettopp det ville
bli en engangsmulighet. Men da sauene var sluppet, bare breket de og vandret omkring.
Det virket som om sauene ikke brydde seg om hvorvidt de var inne eller ute – selv
om bonden nok kunne se en endring i oppførselen. Jeg hadde vel en fantasipreget
forestilling om hvordan “sleppet” ville bli!
Hadde du på forhånd bestemt hva du kom til å lage?
- Etter vår samtale for en tid tilbake, bestemte jeg meg for å lage en installasjon
og ikke en konsert. Jeg har en god stund vært opptatt av rom og spatialisering
av lyd. Det å fange en helhetlig romlig omgivelse er et av de siste uløste problemene
innen lydopptak og lydgjengivelse. Vi har tilgjengelig teknologi til å skape et
relativt presist opptak og til å spille av lydens utstrekning i tid og dens spektrale
innhold – gode mikrofoner, høytalere og opptaksutstyr – men det tilgjengelige
verktøyet for å kunne spille inn og reprodusere romlig informasjon er mindre avansert.
Det krever mye arbeid i studio for å gjenskape en virkelighetsgjengivelse av rom,
og dette involverer en forståelse av persepsjonspsykologi like mye som teknologiske
aspekter.
Kan du fortelle mer om hvordan du har jobbet den siste uken?
- Jeg bruker mikrofonene til å lete frem lyder man vanligvis ikke hører. Derfor
har jeg stukket mikrofonene mine inn i de merkeligste steder denne uken, noen
ganger med risiko for å skade utstyret, bare for å oppnå det ene helt spesielle
opptaket. Jeg kommer til å bruke opptakene til å skape hyper-realistiske (“mer
enn” realistiske) lydverdener for å fange folks oppmerksomhet. Alle har for eksempel
hørt lyden av vann, men jeg ønsker å presentere den lyden på en slik måte at den
når ut og griper tak i deg på en ny måte. Å ta vare på lydene, i større grad enn
å bare gjengi det normale, er veldig viktig for meg.
- I tråd med det vi snakket om for noen dager siden, er det viktig å tenke på
mikrofonen som et kompositorisk verktøy; å bruke den som et lydmikroskop. Å improvisere
med mikrofonen er en endeløs læringsprosess. Jeg har lært mer den siste uken enn
hele det siste året når det gjelder å improvisere dynamisk ute i feltet – det
er noe ganske annet enn i et lydstudio. Bare ved å plassere en stereomikrofon
på et stativ og rotere den sakte, kan du plutselig høre romligheten i omgivelsene.
Dette er fordi det får hele bildet til å utspille seg over tid. Slike enkle teknikker
har jeg oppdaget at jeg hittil ikke har utnyttet nok – selv om det bare er en
måte å minne meg selv om helheten i det romlige lydlandskapet på et senere tidspunkt.
Det å henge mikrofoner i trær og bare la dem svinge som pendler er en annen interessant
teknikk hvor plasseringen av mikrofonen blir totalt bestemt av de naturlige omgivelsene.
Hvilke forventninger har du til publikum?
- Jeg har lyst til å forstyrre deres forventninger ved å gi dem den hyper-realistiske
eller til og med surrealistiske opplevelsen jeg nevnte tidligere. Å få dem til
å tenke “Ja! Slik er det virkelig!” ved å pakke sammen lytterens alle fem sanser
i én lydlig sanseerfaring.
- I en konsertsituasjon kommer publikum med en forventning om at de skal lytte
til et forløp som har en viss tidsutstrekning, og som krever at de er tilstede
hele veien gjennom. I en lydinstallasjon får publikum kontroll over sin egen lyttestrategi
– de kan komme og gå som de ønsker, og kan skape sin egen opplevelse som er uavhengig
av verkets varighet. Selv om jeg i en installasjon ikke kan vite hvor lenge en
lytter vil ønske å bli værende, prøver jeg likevel å tilby den same graden av
detaljrikdom og informasjonstetthet som i konsertene mine. Både i mine akusmatiske
(ikke-visuelle) konserter og i installasjonsarbeidene, prøver jeg vanligvis å
bruke dempet belysning, eller så nært mørke som mulig. På denne måten blir det
klart at synssansen ikke er en del av lytteprosessen og øret “våkner” betraktelig!
|
|
Photo: Natasha Barrett/www.sleppet.no
Natasha Barrett at the exhibition in Bergen
Photo: Thor Brødreskift
Preparations
Photo: Jørgen Larsson/www.sleppet.no
Photo: Natasha Barrett/www.sleppet.no
|